Cards and Cigarillos

Dagen i dag begynte noe jævlig, med en totalangst for matteklassen min, endte jeg opp med å sovne på en sofa i aulaen, og da jeg våknet var det plutselig masse folk der, noe som friket meg totalt ut. Jeg lot som jeg sov til klokken var halv tre og de begynte å gå. Tenkte at nå kunne det ikke bli verre, så jeg fikk bare komme meg på jobb og hjem.

Gikk og hentet Veronica, to timer pass mens mamma Vigdis er på universitetet. Møtte på bestevennen min, og fant ut at han skulle på date med en annen gutt. Selvfølgelig måtte jeg møte ham. Lar ikke bestekompisen min gå ut med noen han har møtt over nettet uten at han har med seg noe. Det kunne vært en femtiåring med hotellrom. :\

Gutten var grei, vi var på vei tilbake til bystasjonen for å snylte nett og surfe, da bestevenn og daten hans kommer tilbake, og sier de skal på Logehaven. De skulle drikke te, så jeg fikk instant lyst på koffein, en lyst jeg hadde undertrykt i hele i dag. JEg sa at vi joinet dem til Logen, om de ikke hadde noe i mot det, jeg ville ha kaffe. De nølte litt, jeg tok hintet, og stakk på inside (hard rock cafè) i stedet. Billig kaffe, og god er den og. Der møtte jeg Daniel Kakemann, som jeg ikke har sett på en god stund, Hanne og Susanne. Alle har jeg ikke sett på relativt lenge.

Satt og snakket dritt og delte kaffen min med en åtteåring (Tipper mamma Vigdis var happy med å få Veronica VELDIG våken hjem igjen! Nåja, hun klagde ikke enda jeg sa hun hadde snyltet kaffe av meg). Dagen min begynte plutselig å se mye lysere ut. Meg og Cathrine reiste hjem til pappa, jeg kranglet med mamma i går, og hun kranglet med sin far, så vi reiste likesågodt ut til min pappa. Pappa hentet oss på busstoppet, siden vi hadde kjørt ett stopp for langt (haha, bra gjort å halvsove når du er den eneste som vet hvor dere skal, Eplefe).

Vi spiste middag, gikk ut med hundene, og satt og sløvet en stund. Jeg leste videre på The Unloved, Cathrine satt på pc'en, og pappa så på TV. Så foreslo Cathrine at vi skulle spille kort. Tenkte med meg selv at det sikkert kom til å bli en kort runde vri åtter før alle bare dreit i det og gikk tilbake til det vi gjorde, men jeg sa ja. Nå har vi spilt amerikaner, drukket cola og øl, spist sjokolade og røykt sigaretter og CIGARILLOS i tre timer. Spilte litt spardame på slutten og.

Jeg har drukket akkurat nok til å nå en euforisk status, ingenting kan dra meg ned nå. Med mindre jeg blir edru før jeg sovner, noe som er lite sannsynlig, da jeg er stuptrøtt allerede. Nå når jeg er sånn kan jeg faktisk tenke meg litt om hva som har foregått ihodet mitt de siste dagene. Har faktisk fått sortert ut det meste og, eneste som gjenstår som stort problem nå er at Torbjørn er bortevekke. Men det er bare 6 dager til jeg får ligge i armene hans igjen.

En ting er ganske så sikkert etter i kveld. Jeg er fortsatt verdens mest gigantiske pappadalt. Uansett hvor lenge han og mamma er skilt, og uansett hvor sur jeg er på ham pga. ting som har skjedd i fortiden, er jeg fortsatt den femåringen som ville til pappa hele tiden, fordi fanget hans var best, og ledig. (Begge brødrene er mammadalter.)

Jeg får faktisk tenkt igjennom ting, og jeg tror kanskje jeg har kommet så langt som det kreves, for å gi meg den siste dytten til målet, der det står "frisk nok", og kan klare meg igjennom hverdagen uten å hate meg selv.

Om jeg så ikke er den peneste, så er jeg faktisk et godt menneske. og det er det på tide jeg lærer meg å sette pris på. Mye man kan finne ut etter noen timer kortspill med folk som står deg nær.

Dagens sitat:
Pappa: "Her, Rebecca, ta deg en røyk og en øl"
Meg: "Eh, røyk er greit, men jeg har skole i morgen"
Pappa: "So? Tror rusen har gitt seg til da gitt. Er grenser for hvor lenge jeg gidder spille kort"

Bah. Jeg er så glad akkurat nå. Om bare alle kvelder var som dette. Dere er perfekte, alle som en, nettopp fordi dere har de små feilene som dere har. Nyt den tanken, og gå ut og spis is, det begynner å bli varmt. Carpe diem et noctem, mine venner. Det er VÅR!