søndag 18. november 2007

Tanker en søndagsmorgen

Kakemenn og julebrus
Jeg liker egentlig ikke kakemenn. I det hele tatt. Men jeg spiser dem alltid i desember. Sånn for å markere at det snart er jul. Julebrus drikker jeg helst ikke før desember, men i år gjorde jeg et unntak (jeg skylder på lillebroren min). Ikke nok med det, jeg dro til og med med meg Unni i fortapelsen, ved å kjøpe julebrus da jeg var hos henne, og dermed få henne til å kjøpe en sekspakning til seg selv. Jeg klager ikke, hun klagde helt tl vi åpnet første flasken.

Det som er er jo at julen er nå, vi kommer ikke utenom det. Julen er akkurat når du vil den skal være (ikke midt på sommeren, da. Eller. Du kan jo feire jul da og, om du skulle ville det. Det ville egentlig vært litt gøy), og skal ikke begynne den første desember, selv om mange ser ut til å tenke på det. Om du lar julen begynne akkurat nå, så rekker du å bli ferdig med juleinnkjøp og sånne stressende ting, og kan ta det med ro de siste ukene før julaften. Julen varer faktisk ikke helt til påske, og derfor så gjelder det å nyte den mest mulig. Selvsagt setter butikkene ut julevarer i oktober, det er da de får det inn, og selvsagt gjør de det for å tjene penger, men de gjør det og for å gjøre det tilgjengelig for folk ganske tidlig, slik at de kan kjøpe inn i god tid om de skulle ønske det.

Ellers er jeg på besøk hos mrbjoern når jeg skriver dette. Har vært en kjempefin helg, og han har en veldig hyggelig familie, som det er kjempegøy å snakke med og være på besøk hos generelt. Håper dette kan gjentas. For jeg har i hvert fall storkost meg. Mammaen til mrbjoern er kjempekoselig, og vi har snakket om alt fra religion, oppmerksomhetshoring i form av kirkebrenning til homofili og piercinger. Kjempekoselig og allsidig dame. To tomler og en storetå opp for mammaen til mrbjoern. happy.gif

Sykemelding
Så. Da har det vel egentlig endelig skjedd. Jeg er sykemeldt på psykiatrisk grunnlag. Psykologen min får rett og slett ikke tak i legen min, jeg får ikke begynt med beroligende medisiner, og hodet mitt sitter rett og slett ikke rett på. Jeg sa til psykologen at jeg virkelig, virkelig kunne trenge et skikkelig avbrekk, og vips, jeg hadde fått meg en langhelg, med mulighet for utvidelse om jeg ikke følte at det holdt. Jeg klager ikke, det er deilig med en langhelg, og å tilbringe den hos mrbjoern har vært kjempekoselig. Vi var på gospel, og jeg ble kjent med en jente som het Tone. Det var veldig koselig.

Ellers så satser jeg på å få beroligende snart. Jeg håper virkelig det, for ellers tror jeg ikke jeg klarer resten av dette skoleåret med ståkarakterer. Noe som er helt ufattelig kjipt, for jeg er jo faktisk nerd. Så nå går dagene veldig mye i å spille NES/SNES/N64 når jeg er hjemme, og å prøve å gjøre en lekse i blant. Det går egentlig veldig greit, læreren min er veldig snill når det gjelder å ta litt hensyn til meg. Det skjedde så mye spesielt nå forrige helg som ødela en del for den lille balansen jeg hadde fått opparbeidet i hodet mitt. Skuffet. Det gjør vondt. Men så kommer man seg over kneiken med litt hjelp. smile.gif

Småplukk
Jeg har nå fått en del bodymods, og flere skal det bli. Jeg har ingen komplette planer (men man har vel aldri det). Men jeg tror jeg har landet på 18 + 5 mm utvidelse i øreflippen (altså to hull), men jeg vil se hvordan øret mitt ender opp med å se ut. Så skal jeg ta den siste ringen som mangler i leppen min, 2x helix i venstre øre og gøye industrials i begge ørene (rook to inner conch, tenker jeg), anti-eyebrows venter jeg med til jeg blir atten, siden det er aldersgrensen på dem (logikk, anyone?), og jeg har begynt å vurdere en vertical bridge i tillegg, men jeg er redd det kan bli litt mye i øyeområdet. Så kanskje jeg ender med en septum (oksering) i stedet. Den er ganske pen, nemlig.

Jeg leser bøker. Mer enn vanlig, faktisk. Jeg har begynt å lese veldig mye i det siste, blant annet diktbøker, og engelske thrillere, noveller, og jeg har plukket opp igjen Edgar Allan Poe sin poesi, noe som har vist seg å være akkurat den dytten jeg trengte for å begynne å skrive igjen, ganske befriende å få ting ut igjen, kanskje om jeg nå bare får litt gidd i kroppen så begynner jeg å ta bilder igjen.

Til tider lurer jeg på hvordan seriemordere tenker, hva som surrer igjennom hodet deres, hvordan de får til å ta et liv på den måten. Så går jeg en tur til byen, og så husker jeg det. Irriterende fjortisser som går overalt, bråker, lager faenskap. De jævla emoene som henger på bystasjonen har og klart å ødelegge ghandi-utstillingen som var der, revet ned de svarte lerretene, skrapt vekk den rosa teipen, skrevet på arkene som var laminert og fortalte om Ghandi og globalisering. Dette er et prosjekt de må ha brukt evigheter på, og så skal noen jævla emokids uten respekt for noe eller noen komme og ødelegge den og føle seg kule? Gå og tagg på en pelsbutikk, det er evig mye bedre. Ghandi er en mann som fortjener mer respekt enn det flyter i alle deres årer til sammen, og de gjør meg kvalm. Det er faktisk en grunn til at meg og to andre (sikkert flere og) ikke orker å sitte med dem i mer enn ti minutter selv om vi regner enkelte av dem som venner. Dere er høylytte, og jeg blir til tider direkte flau over oppførselen deres. Vi går alltid ut og røyker når de kommer inn for å røyke, de sitter midt på fisken, vi står ved siden av den, de sitter på den siden mot rimi, vi står på siden mot vinmonopolet. Det er ikke tilfeldig for svarte, men de virker til å tro det.

Smårips eier ikke respekt for privatliv. Hvem faen ringer midt på natten for å spørre om to andre har hatt sex, bare fordi en av dem var jomfru? Jeez. Litt morsomt var det, da.

Jeg jobber forresten som frivillig på dyrebeskyttelsen i hordaland sitt kattehus. Så for all del, om noen vil ha katt, ta kontakt. Vi har masse flotte puser der som trenger gode, stabile hjem. Både voksne og kattunger. De trenger det, og jeg er skikkelig lei av kattunger som slåss på ryggen min og bitre mafiabosser som ikke vil ha medisinen sin. tongue.gif

Vel. Nå burde jeg virkelig begynne å skrive det kåseriet om kroppslukt. Litt tanker en søndagsmorgen. Håper dere har hatt en fin helg, og har en videre fin helg. Kom med den humoren dere har rundt kroppslukt, jeg er desperat.

BTW: Denne er så latterlig tøff at jeg nesten begynner å gråte.

lørdag 31. mars 2007

Dobbelsugerør

I går var jeg på diskusjon.no-treff. Vi spiste middag på Egon, og så gikk vi hjem til silje og drakk litt, og så på VH1 rocks. Etter at huset var omtrent tømt, kun meg, Kristin, Steffy og selvfølgelig Silje igjen (vi skulle sove over) så lå Silje i fanget til Steffy og jeg på skulderen hans (han sa håret mitt luktet godt, det var litt koselig. Jeg sa han luktet tøymykner, men det bruker han visst ikke, men han var enig, han luktet tøymykner).

Vi drakk champagne med sugerør. Stefan nådde ikke ned i flasken, så han satte sammen to sugerør, til en genial oppfinnelse. Dobbelsugerør til champagne.

Og NEI, Steffy, vi skremmer ikke vekk de andre, det er bare de som er innadvendte :)

torsdag 29. mars 2007

Pass fingrene dine.

Meg: "Jeg hadde en stygg skrivefeil i dag. Skrev hater i stedet for Hadet."
Han: Den er litt stygg, den.
Meg: "Jeg må slutte å stole 100% på fingrene mine.. ...Det hørtes ikke så skittent ut i hodet mitt"

Rasisme og stereotypi.

Victims of wordly ways, memories stays engraved.

Det var hiphopen før, hva er hiphopen blitt til?

Bitch, bitch, nigga! I'm gonna slap you so hard, all ya bitches gonna feel it GOOD!

Det som skjedde et sted, var at plutslig så var det ikke sosialt akseptert blant hvite å slenge dritt om svarte lengre (Ja, jeg sier svart og hvit, men jeg er FAEN ikke rasist), og da var det plutselig ingenting å gjøre, annet enn å synge om den rasismen som skjedde uten at folk la merke til det. Og så, midt på 90-tallet, døde den rasismen i undergrunnen og, plutselig var det bare KKK og nynazister som var rasister (Dette stemmer jo selvsagt ikke, men det er sånn det er allment sett). I stedet for å holde på det politiske, og synge om gamle saker, ja, men fortsatt betydningsfulle. Det er fortsatt folk som har det vondt, men sånn funker det ikke lengre. Nå er hiphoppen blitt "The easy way to make dollars".

Hiphopen var bare en måte å glemme alt på. Sugar Hill Gang skrev Rappers Delight, og storkoste seg. Det var musikk man kunne danse til, uten at de nedrigeverdiget seg selv, eller andre. Sånn var hiphoppen, enten så sang man om ting som opptok deg i hverdagen, ellers sang man om absolutt alt annet, og bare lagde dansemusikk. Om det bare hadde holdt seg slik. Et lite utdrag fra den O' så populære 50 cent sin sang "Just a lil' bit"

Damn baby all I need is a lil' bit...
A lil bit o' dis a lil bit o' dat...
Get crackin' in the club when you hear the shit..
Drop it like it's hot get to wokin that back....
Girl shake that thing yeah work that thing,
Let me see it go up and down...
Rotate that thing, I wanna touch that thing when you make it go round and round...
I step up in the club I'm like who you with
G-Unit in the house yeah that's my clique
Yeah I'm young but a nigga from the old school,
On a dance floor nigga doing old moves...

Når jeg har lyrics fra 50 cent, en såkalt hiphopper fra 21 århundret, så må jeg nesten dra frem litt eldre hiphop og. Public Enemy - Revelutionary Generation:

It's just a matter of race
Cause a black male's in their face
Step back for the new jack swing
On the platter scatter huh
We got our own thing
Just jam to let the rhyth run
Day to day America eats it's young
And defeats our women
There is a gap so wide we all can swim in
Drown in (uh get down) an get it
Got it goin' on wit it
Sister (hey) soul sister
We goin' be all right
It takes a man to take a stand
Understand it takes a
Woman to make a stronger man
(As we both get strong)

"Det er nesten som punk, bare at det er hiphop", sa en venninne av meg, da jeg introduserte henne til eldre hiphop, som jeg faktisk hører på. Og ja, det er nesten som punk. De synger om hjertesakene sine, ting de treffer hver bidige dag, ting som sårer dem, og gjør det vanskelig for dem.

Det som skjedde, jeg vet ikke helt når, men jeg vet hvor, det var (overraskende nok) i USA, så begynte hiphoperne å LEVE OPP til stereotypien de så langt hadde prøvd å unngå. Svarte folk ville heller få seg en utdannelse og bli leger, gjøre akkurat det de ville, utdanne seg, og bli det de kunne bli, etter ordene til Tupac Shakur. Folk ville utrette noe, enten de var svarte eller hvite, og de ville bevise at farge ikke hadde NOE med intelligens å gjøre.

If you say you can, or if you say you can't, either way, you're right.

Men noe skjedde. Plutselig begynte ungdom, svart ungdom, å leve opp til de stereotypene de hadde fått høre ikke stemte. Plutselig begynte de å danne gjenger, og slåss, og skyte og knivstikke osv. HVORFOR skjedde dette? Akkurat det tror jeg egentlig ikke noen kan svare på, men på grunn av dette er det faen ikke sjeldent du hører "Er det fordi jeg er farget?" uansett hva det er. Om man er redd en svart person, er man rasist.

Her kommer vi til kokepunktet. Det er rasisme om det går andre veien og. Svarte folk er rasistiske mot hvite folk hele tiden. I hvert fall ut i fra deres egne definisjoner av rasisme. Rasisme er egentlig rasehat og ikke det å ha tro på stereotypi. "Hvite folk kan jo ikke danse!" er ikke det rasistisk, om rasisme har blitt det å tro stereotypier?

Hvorfor er det ikke rasisme om svarte folk slenger dritt om svarte folk, da? Det er jo nedrigeverdigende mot seg selv og andre av samme type når de kaler hverandre nigga/nigger og så konstanterer at det er et skjellsord hvis det kommer fra en hvit kjeft. Det er IDIOTISK.

mandag 26. mars 2007

Cards and Cigarillos

Dagen i dag begynte noe jævlig, med en totalangst for matteklassen min, endte jeg opp med å sovne på en sofa i aulaen, og da jeg våknet var det plutselig masse folk der, noe som friket meg totalt ut. Jeg lot som jeg sov til klokken var halv tre og de begynte å gå. Tenkte at nå kunne det ikke bli verre, så jeg fikk bare komme meg på jobb og hjem.

Gikk og hentet Veronica, to timer pass mens mamma Vigdis er på universitetet. Møtte på bestevennen min, og fant ut at han skulle på date med en annen gutt. Selvfølgelig måtte jeg møte ham. Lar ikke bestekompisen min gå ut med noen han har møtt over nettet uten at han har med seg noe. Det kunne vært en femtiåring med hotellrom. :\

Gutten var grei, vi var på vei tilbake til bystasjonen for å snylte nett og surfe, da bestevenn og daten hans kommer tilbake, og sier de skal på Logehaven. De skulle drikke te, så jeg fikk instant lyst på koffein, en lyst jeg hadde undertrykt i hele i dag. JEg sa at vi joinet dem til Logen, om de ikke hadde noe i mot det, jeg ville ha kaffe. De nølte litt, jeg tok hintet, og stakk på inside (hard rock cafè) i stedet. Billig kaffe, og god er den og. Der møtte jeg Daniel Kakemann, som jeg ikke har sett på en god stund, Hanne og Susanne. Alle har jeg ikke sett på relativt lenge.

Satt og snakket dritt og delte kaffen min med en åtteåring (Tipper mamma Vigdis var happy med å få Veronica VELDIG våken hjem igjen! Nåja, hun klagde ikke enda jeg sa hun hadde snyltet kaffe av meg). Dagen min begynte plutselig å se mye lysere ut. Meg og Cathrine reiste hjem til pappa, jeg kranglet med mamma i går, og hun kranglet med sin far, så vi reiste likesågodt ut til min pappa. Pappa hentet oss på busstoppet, siden vi hadde kjørt ett stopp for langt (haha, bra gjort å halvsove når du er den eneste som vet hvor dere skal, Eplefe).

Vi spiste middag, gikk ut med hundene, og satt og sløvet en stund. Jeg leste videre på The Unloved, Cathrine satt på pc'en, og pappa så på TV. Så foreslo Cathrine at vi skulle spille kort. Tenkte med meg selv at det sikkert kom til å bli en kort runde vri åtter før alle bare dreit i det og gikk tilbake til det vi gjorde, men jeg sa ja. Nå har vi spilt amerikaner, drukket cola og øl, spist sjokolade og røykt sigaretter og CIGARILLOS i tre timer. Spilte litt spardame på slutten og.

Jeg har drukket akkurat nok til å nå en euforisk status, ingenting kan dra meg ned nå. Med mindre jeg blir edru før jeg sovner, noe som er lite sannsynlig, da jeg er stuptrøtt allerede. Nå når jeg er sånn kan jeg faktisk tenke meg litt om hva som har foregått ihodet mitt de siste dagene. Har faktisk fått sortert ut det meste og, eneste som gjenstår som stort problem nå er at Torbjørn er bortevekke. Men det er bare 6 dager til jeg får ligge i armene hans igjen.

En ting er ganske så sikkert etter i kveld. Jeg er fortsatt verdens mest gigantiske pappadalt. Uansett hvor lenge han og mamma er skilt, og uansett hvor sur jeg er på ham pga. ting som har skjedd i fortiden, er jeg fortsatt den femåringen som ville til pappa hele tiden, fordi fanget hans var best, og ledig. (Begge brødrene er mammadalter.)

Jeg får faktisk tenkt igjennom ting, og jeg tror kanskje jeg har kommet så langt som det kreves, for å gi meg den siste dytten til målet, der det står "frisk nok", og kan klare meg igjennom hverdagen uten å hate meg selv.

Om jeg så ikke er den peneste, så er jeg faktisk et godt menneske. og det er det på tide jeg lærer meg å sette pris på. Mye man kan finne ut etter noen timer kortspill med folk som står deg nær.

Dagens sitat:
Pappa: "Her, Rebecca, ta deg en røyk og en øl"
Meg: "Eh, røyk er greit, men jeg har skole i morgen"
Pappa: "So? Tror rusen har gitt seg til da gitt. Er grenser for hvor lenge jeg gidder spille kort"

Bah. Jeg er så glad akkurat nå. Om bare alle kvelder var som dette. Dere er perfekte, alle som en, nettopp fordi dere har de små feilene som dere har. Nyt den tanken, og gå ut og spis is, det begynner å bli varmt. Carpe diem et noctem, mine venner. Det er VÅR!