fredag 21. oktober 2011

Vinter, haust, kva er forskjellen, eigentleg?

Eg har ei føling av at det kjem til å vere ei saumlaus overgang frå haust til vinter. Det er allereie iskaldt ute, og eg høyrer på Baby, It's Cold Outside uten at det føles merkeleg. På den andre sida er det gresskar OG klementiner i butikkane. Seinhausten/oktober er ei veldig forvirrende tid. På den andre sida så gjorde eg ei prøvesminking til Halloween, inspirert av den tragiske klovnen, Pierrot.

mandag 10. oktober 2011

Haust.

Det er haust no, og med hausten kjem fleire morgonar der ein vakner og berre føler at i dag, i dag vert ein jævlig dag. I dag er ein sånn dag. Vakna halv sju. Krangla med kjæresten før sju. Kjem ikkje til å stå opp sjølv om eg er vaken. Er sur på verda i dag, og tykkjer strengt tatt ho kunne latt meg sove til det var litt lyst ute. Men nei. Så då ligg eg her, miserabel, og blogger eit bilde frå ei mykje finere haustdag.


onsdag 21. september 2011

Kva er ein verdig sak?

Eg er ein av "ildsjelane" bak Team Pink Eye, som skal helde på i heile Oktober, og faktisk allereie har tent sine fyrste 350,-. Det er aldri nokon som spør "kvifor gjer du det? Kvifor starte du di eiga 'team'-greie for å støtte brystkreftforskning?", fordi det er heilt openbart ei god sak, som alle burde støtte om dei kan. Det er ei grunn til at oktober er dekt i rosa sløyfer, er det ikkje? (Dette er klistrelappane eg lagde for eit selskap som heiter One Hand Washes The Other - dei skal donere salgsinntektar til Team Pink Eye i oktober!)


Men så starta eg med noko anna, noko som er på eit mykje meir personleg nivå. Eg starta å spare nokon av mine eiga pengar for å gje til ei venninne som skal gifte seg i mars. Ikkje som bryllaupsgåve, men for å hjelpe ho å betale for bryllaupet. Ho var berre ei bekjent då samtaleemnet kom opp. Ho nemnte at båe ho og forlovaden gifter seg for andre gong, og at ho verkeleg vil gjere noko utav det.

Alle jenter vil vel eigentleg ha eit bryllaup som er deira dag, som dei kan sjå tilbake på, og vise bildar frå, og vere stolte av. Eg tenkte eigentleg ikkje meir på det før det kom opp i ein gruppesamtale at ho ikkje ante korleis dei skulle få råd til alt, og forklarte litt meir av bakhistoria. Hoas tidligare ektemann misbrukte ho, både psykisk og fysisk, til ho tilslutt klarte å bygge opp motet og rømte frå han. Ho har ikkje særleg med gode minner frå bryllaupet - eller ekteskapet - deira.

Men det er ikkje difor ho vil ha eit fint bryllaup denne gongen. Det er fordi forloveden hennar sist måtte gifte seg i lunsjpausen på arbeidsplassen til eksen sin, og har aldri fått lov å feire ein sånn dag så langt. Han har spinka og spart det han kan, fordi han verkeleg, verkeleg, vil ha ein fin bryllaupsdag. Difor ynskjer ho seg og ein fin bryllaupsdag. For hans skuld, og for far hennar skuld, som gjerne vil sjå dattera si lukkeleg gifta bort, og ikkje til ein horribel unnskyldning for ein mann. Diverre så fører sistnemnde til at dei ikkje fekk så mykje tid som dei hadde håpa på for å gjere seg klar og spare til eit bryylaup som dei trudde, fordi faren hennar er døyande.

When it rains it pours, right?

Difor har eg valt å gje ho noko pengar, som ei slags bryllaupsgåve, men ikkje naudsynt til etter bryllaupet. Enkelte har reagert på det med "kvifor det? Du held jo allereie på med TPE." eller "Jøss, det var litt av eitt hopp i godgjerden". Er det ein mindre verdig sak? Kva tykkjer de?

tirsdag 20. september 2011

Revival!

Eg kom til å tenkje at eg eigentleg ikkje treng så frykteleg mykje å skrive om for å ha ein blogg, om ikkje anna er det eit fint sted å få sutra i frå seg, og skrive litt om ting som skjer i løpet av i dag, og kva for dag passar betre enn i dag?  Kjapp oppsummering av alt som har skjedd sida sist - eg har sagt opp jobben min av årsaker eg ikkje er heilt klar for å gå innpå endå - eg har med stort tålmod venta dei åtte vekene eg måtte før eg hadde rett på dagpengar - eg har vore på jobbintervju hos Elkjøp, og har eitt andregongsintervju i morgo!

La meg byrje med å si dette: Kjere alle som tek bybanen - dørane åpnar seg ikkje fortare sjølv om du står og trykkar frå dama i taket seier namnet på stoppet. Er vi semd om det? Bra.

For det andre, SMIL-kampanja til Skyss har openbart ikkje funka, fordi det einaste det har ført til er at alle er dritsure for at ingen tek hensyn til dei spesifikt, anten dei skal på eller av bybanen. At dei ikkje heilt har fatta at alle må delta for at det skal funke er litt overraskande sida eg trudde stort sett heile Noregs befolkning kunne lese.

For eksempel, eg har vore rundt meg bornevogn ein del i det siste, fordi eg har passa dattera til bestevenninna mi, og fordi eg har nevøer som - trass i at dei kan helde ut rimeleg lengje - neppe hadde orka ein heil dag i sentrum utan vognen. Eg kjem på ein relativt full bybane, og det sitt to menn og pratar på dei designerte handicap/bornevogn-plassane. Eg trekk pusten, sukker tungt, og stillar meg på hin sida. Sida ho som satt der reiste seg og lot meg parkere utan ei einaste sur mine var det ikkje eit problem før bornvogn nummer 2, 3 og 4 kom på, henholdsvis. Dei to satt der framleis, ensa ikkje at dei satt på plassar dei eigentleg skal gje frå seg når nokon som treng dei kjem på. Det endte med litt kreativ stabling frå meg og eit par andre som hadde vogn med seg. Ikkje ein gong når vi sto og dytta vogner der det var plass ensa dei at dei moglegvis satt ein stad dei ikkje burde.

Tru meg - eg er ikkje typisk bornevognsmafia, og eg har inkje i mot å måtte parkere ein anna plass, så lengje det er plass og vogna står trygt. Men eg vert framleis utruleg irritert når folk ikkje reiser seg for bornevognar, rullestolar, eldre, folk på krykkar, og... ja, de forstår poenget. Og spesielt når folk sitt seg frivilleg på handicap-plassar, bornevogn/rullestol-plassar og lignande. Då sett du deg ein plass der du veit det er ei sjanse for at du må reise deg om nokon som har rett på plassen kjem på. Trudde eg, i kvart fall.


Avslutningsvis kan eg kome med ei morsom anekdote om byråkrati. I dag var eg på eit veiledningsmøte for dagpengemottakere. Eg er ikkje ei sånn ei endå, men då eg skulle levere min dagpengesøknad #2 (fordi det var noko feil i den fyrste, må dykk skjønne, og dei kan ikkje ordne det for meg, eg må innom og levere ei heilt ny ein, med nye kopiar av papira dei fekk for ei veke sida) var vi altså framleis i møterommet. Mannen som heldt veiledningsmøtet var faktisk saksarbeidaren min, så eg tenkte at det var flaks, og gjekk bort til han. "Hei, eg fekk beskjed om å levere denne innen ei veke for ... ei veke sida." han så på papiret, registrerte at det var ein søknad om dagpengar, og sa "Jo, du må opp og levere den i skranken". Eg forsøkte spakt å påpeke at han var saksarbeidaren min, og då sa han, med eit lett panisk tonefall "Men eg har ikkje den rette posteska til å ta i mot han!". Byråkratiet i praksis, altså!

torsdag 18. februar 2010

Nytt innlegg.

Nytt innlegg - denne gangen ikke fullt så langt, jeg skal prøve å fordele det litt bedre utover.

Gratulerer til Unni og Espen med deres vakre lille datter, Aurora. Hun kom til verden 4. november (håper jeg) og er en søt liten frøken.

Kondolerer til alle som tror at Twilight er velskrevne bøker. De er ikke det.

Det nye året har så langt vært brukbart kjipt, egentlig. Jeg mistet svigerinnen min (halvbrors kone) i en bilulykke 22. januar, og var sykemeldt en uke etter det. Jeg synes fryktelig synd på kjæresten min som måtte holde ut med en jente som enten sov eller gråt fem-seks dager. Pappa er i Sør-Afrika for å hjelpe halvbroren min gjennom denne vanskeligste tiden. Han kommer hjem den 20., om jeg ikke husker helt feil.

Jeg går på skolen. Jeg jobber. Det er ikke så mye fritid til overs, men den lille jeg har bruker jeg til å se serier og henge på forum. Jepp. Ellers vil jeg bare dele denne fantastiske videoen med dere:




Jeg har, siden november, blitt tatovert med jevne mellomrom av Torkjell Rød, Toschie, på Let's Buzz. Han er en fantastisk mann, som får meg til å slappe av i stolen, til tross for smerten, dessuten er han sinnsykt dyktig. Tror ikke jeg kunne fått en bedre tatovør til et stort prosjekt. Han stresser ikke meg, og han stresser ikke selv. Det er fantastisk. Tommel opp for Toschie! (Ja, det er korslaget-Toschie og Audrey Horne-Toschie).

søndag 20. desember 2009

Mordere og Counterstrike.

Ja, så har det altså skjedd igjen. En person som spiller World of Warcraft og Counterstrike har drept noen. En forsker mener han har problemer med å skille mellom virkelighet og virituell virkelighet, og han innbilte seg dermed at han var en Tauren Warrior og slo i hjel den stakkars gutten med slegge.

Nå skal vi leke en lek jeg pleide å like før i tiden. Den heter "plukk fra hverandre innlegg/artikler og slakt dem, bit for bit". Here goes:
Den drapssiktede 22-åringen skal ha spilt «World of Warcraft» da han bestemte seg for å drepe.
 Om det hadde vært en fyr som altså ikke spilte WoW som drepte, hadde de da skrevet "Den drapssiktede 22-åringen skal ha spist cornflakes da han bestemte seg for å drepe"? Er det egentlig rettferdig å stigmatisere en så stor gruppe som gamere fordi enkelte mordere, psykopater og voldtektsmenn finnes i rekkene våre? Og folk sluker det rått, men om noen påpeker at en morder er advokat eller lege, så er det plutselig unntaket som bekrefter regelen, dette til tross for at det finnes flere gamere enn både advokater og leger.

Dataspill er en av den drapssiktedes store interesser, og omstridte «World of Warcraft» er favoritten. Politiet har beslaglagt datamateriell fra den siktedes bosted.
Så, WoW gikk fra å være superavhengighetsskapende og degenererende for den neste generasjonen til å skape mordere. Litt av en achievement, synes dere ikke? Det hadde jo vært hyggelig om de bestemte seg for om WoW var avhengighetsskapende og sosialt hemmende eller om det gjør deg gal. Eller alle tre. Og, hvorfor i alle dager har politiet beslaglagt datamateriell fra bostedet hans? Vil de ha characteren hans?
- Dataspill var en av interessene hans. Han har gitt politiet all informasjon og passord rundt dataspillene, sier 22-åringens forsvarer Aina Tvengsberg til VG Nett.
Åja, de ville ha characteren hans. Drapssiktet 22-åring, politiet sitter på kontoret og spiller med lvl 80-characteren din.
På Internett skriver 22-åringen flere steder om sin interesse for dataspill. Det går frem at han er en erfaren entusiast av spillet «World of Warcraft» (WoW).
Hvor mange ganger har journalisten nevnt hans interesse for dataspill nå? Hvor mange mordere har vært ikke-interessert i dataspill de siste fem årene? Hvor mange ikke-mordere har vært interessert i dataspill? Sett i gang logikk-statistikk i hodet ditt og regn på det. Merk også at han skriver det "på internett" som er fryktelig mye mer seriøst enn å skrive det i en dagbok eller lignende.
Etter det VG Nett erfarer, spilte siktede dette spillet den kvelden han bestemte seg for å begå et drap. Nå undersøker politiet om det er en sammenheng mellom spillingen og det fatale drapet.
Politiet undersøker selvsagt denne sammenhengen innimellom raidsene de deltar på med lvl. 80-characteren hans. Han spilte altså samme kvelden som han "bestemte seg for å begå et drap". Jeg har spilt i kveld, og det farligste jeg har bestemt meg for var å lese VG Nett. Jeg har ikke engang spilt noe så ufarlig som WoW, men noe så farlig og morderisk som Assassin's Creed 2.
Av flere av 22-åringens profiler på nettet går det frem at han har brukt mye tid på forskjellige dataspill, og særlig på «World of Warcraft».
Jaha, ja. Det var fjerde gangen de nevnte World of Warcraft, og fjerde gangen de nevner dataspill, pluss at de selvsagt har sagt "spillingen", "internett" og lignende skumle ord opptil flere ganger. Også har han profiler på nettet. Jeg håper dere fatter alvoret i dette. PROFILER på internett. I flertall.
Ifølge profiler på flere forskjellige spillsider, har han brukt minst 800 timer på WoW de siste årene. Det tilsvarer 33 døgn med sammenhengende spilling.
Igjen var  det dette med profiler (i flertall!) på internett. 800 timer er forøvrig rimelig pinglete om han har spilt siden 2005. Skikkelig pinglete. Kjæresten min har spilt siden EU-release og har 131 døgn spilletid, eller 3144 timer. Han har ikke drept noen, har ikke psykiske problemer, er ikke usosial, og nekter ikke å komme og legge seg samtidig som meg til tross for at jeg legger meg tidlig pga. skole. Han er bare en av mange som spiller WoW og hverken ødelegger livet sitt, fremtiden sin, eller noen andres sådan.
Ifølge en søknad om opptak til et «guild», en gruppe spillere som har organisert seg sammen inne i spillet, har 22-åringen spilt WoW siden starten i 2005. Han forteller også at han vil være med på «raids», vanskelige oppdrag som krever flere spillere, syv kvelder i uken.
Han har spilt siden EU-release og har 800 timer spilletid? Helt alvorlig? Det er ca. 200 timer i året. Jeg brukte sikkert mer enn det på The Sims da jeg var yngre for himmelens skyld! Nå ble jeg litt i tvil på om fyren har lvl. 80-chars allikevel. Og han har søkt om å bli medlem i et guild, hvor mange som spiller WoW er ikke medlem i guilds? Og man må jo nesten raide i blant. Det er poenget med guilds. Greit, syv kvelder i uken er litt i overkant for min del, men han sier i hvert fall "kveld" og ikke "når som helst på døgnet" som enkelte andre ville.
22-åringen var logget på med figuren han spiller mest så sent som 16. desember, like før han ble pågrepet for drapet.
Skulle han heller sittet på rommet sitt, full i angst og ventet på politiet? That would make for a crappy story, wouldn't it? Altså, hvis fyren er mentalt forstyrret så virket det sikkert veldig logisk å gå tilbake til hverdagen etterpå - som inkluderer spilling.
I tillegg er 22-åringen en ihuga spiller av krigsspillet «Counterstrike». På flere nettsteder har han lagt ut såkalte «screenshots», bilder av spillet, som viser at karakteren dreper sine medspillere med både kniv, pistol og automatvåpen.
Ja, det er sånn man dreper folk i Counterstrike. Det er latterlig harry å legge ut screenshots av kills, men hver sin smak, sier jeg! Jeg burde egentlig ikke gidde å kommentere at de drar inn Counterstrike i denne artikkelen, CS har jo lenge vært den store badguy-en når det kommer til mordere og spill. Det er forøvrig 4.2 millioner (eller flere, sikkert) som spiller Counterstrike. Det hadde vært statistisk sett overraskende om det ikke var noen voldtektsmenn, mordere eller lignende i den spillermassen.  Deprimerende statistikk, ja, men det er ikke Counterstrike eller WoW sin feil.
Professor i sosialpsykologi Arnulf Kolstad ved NTNU sier at enkelte kan bli så giret etter langvarig spilling at de ikke klarer å skille spillet fra virkelighet.
Da var vi tilbake igjen til dette med at han trodde han var en Tauren Warrior og klubbet ihjel noen. Eller noe sånt. Siden de fokuserer på WoW regner jeg med at det er dette han ikke klarer å skille fra virkeligheten. Ikke at counterstrike er særlig mye mindre virkelighetsfjernt.
- I et spill lever man i en virtuell verden. Noen kan ha problemer med å skille den virkelige verden og blir inspirert til å gjøre ting man ellers aldri ville gjort. Hvis en ikke stopper i tide kan det få fatale konsekvenser, sier Kolstad.
Å herregud. Er denne mannen for real? Eller er dette en syk NTNU vs. VG-prank? For dette kan han jo ikke mene. Hvis en ikke stopper i tide kan det få fatale konsekvenser? I et spill spiller man. Selvsagt, noen tar det litt lengre enn andre og rollespiller etc. etc., og noen blir avhengige og sliter sosialt og psykologisk, men ingen i hele verden ville tatt feil av Kongsberg og Azeroth.
Ifølge forskere kan «World of Warcraft» være svært vanedannende.
I følge forskere kan napping av hår, sminke, chips, sukker, hvitt mel, hvitt brød, etc. være svært vanedannende. Hvis man gjør noe til en vane, så blir det fort en vane. Spilling blir fort en veldig velkommen vane, og er dermed vanedannende. Når det i tillegg er en sosial arena, som de fleste MMORPG-er, så blir det vanedannende, ja. Du får spilt og vært sosial samtidig.
- Det nettbaserte rollespillet er laget på en slik måte at man lett blir hektet, sier psykiater og spilleavhengighetsekspert Hans Olav Fekjær.


Han forteller at «World of Warcraft» er et gjennomgangstema på hjelpetelefonen for spilleavhengige.


- Bare nettpoker kommer foran dette spillet, sier den anerkjente spesialisten.
Les forrige punkt en gang til, it applies here too. Mestringsfølelse skaper avhengighet, derfor er poker veldig avhengighetsskapende, og derfor er WoW avhengighetsskapende. Men hva har dette med mordere å gjøre?
Fekjær mener spillets vanedannende effekt gjør at det griper dypt inn i mange familier.


- I mange hjem er det nærmest krigstilstand.


- Mange blir så hektet at måltidene blir inntatt foran PC-en. Noen skulker skolen og trekker seg tilbake fra det sosiale liv, sier Hans Olav Fekjær.
Dette var da svært deprimerende lesing. At man skjærer sånn inn i andres liv at de føler de må ta kontroll ved å spille så mye og ofte som mulig og ignorere livet utenfor skjermen fordi det er for slitsomt er neppe hyggelig for hverken familien eller spilleren. Det har fremdeles fryktelig lite med mordere å gjøre.

Men! Så skjærer VG igjennom med noen gullkorn på slutten.
VG Netts spillekspert Rune Fjeld Olsen mener «World of Wordcraft» har blitt et folkespill, og at det er for enkelt å skylde på spillet.


- 100.000-150.000 nordmenn bruker dette spillet nesten hver dag. De aller, aller fleste har et normalt og sunt forhold til spillet, men hvis man ikke gjør noe annet enn å spille «World of Warcraft» lever man i praksis i en fantasiverden. Det blir likevel for enkelt å skylde på spillet hvis det skjer et drap, poengterer Fjeld Olsen.
Han må selvsagt slenge inn "men hvis man ikke gjør annet enn å spille ..." Bla-bla, vi har hørt det før. Men dette er jo faktisk et fåtall av spillerne på verdensbasis, for ikke å snakke om på norgesbasis. Slenger han det inn for good VG-measure?

Way to go, VG, selv når dere skal påpeke at det ikke er farlig må dere påpeke at det ... er farlig.


Link