I går var jeg på diskusjon.no-treff. Vi spiste middag på Egon, og så gikk vi hjem til silje og drakk litt, og så på VH1 rocks. Etter at huset var omtrent tømt, kun meg, Kristin, Steffy og selvfølgelig Silje igjen (vi skulle sove over) så lå Silje i fanget til Steffy og jeg på skulderen hans (han sa håret mitt luktet godt, det var litt koselig. Jeg sa han luktet tøymykner, men det bruker han visst ikke, men han var enig, han luktet tøymykner).
Vi drakk champagne med sugerør. Stefan nådde ikke ned i flasken, så han satte sammen to sugerør, til en genial oppfinnelse. Dobbelsugerør til champagne.
Og NEI, Steffy, vi skremmer ikke vekk de andre, det er bare de som er innadvendte :)
lørdag 31. mars 2007
torsdag 29. mars 2007
Pass fingrene dine.
Meg: "Jeg hadde en stygg skrivefeil i dag. Skrev hater i stedet for Hadet."
Han: Den er litt stygg, den.
Meg: "Jeg må slutte å stole 100% på fingrene mine.. ...Det hørtes ikke så skittent ut i hodet mitt"
Han: Den er litt stygg, den.
Meg: "Jeg må slutte å stole 100% på fingrene mine.. ...Det hørtes ikke så skittent ut i hodet mitt"
Rasisme og stereotypi.
Victims of wordly ways, memories stays engraved.
Det var hiphopen før, hva er hiphopen blitt til?
Bitch, bitch, nigga! I'm gonna slap you so hard, all ya bitches gonna feel it GOOD!
Det som skjedde et sted, var at plutslig så var det ikke sosialt akseptert blant hvite å slenge dritt om svarte lengre (Ja, jeg sier svart og hvit, men jeg er FAEN ikke rasist), og da var det plutselig ingenting å gjøre, annet enn å synge om den rasismen som skjedde uten at folk la merke til det. Og så, midt på 90-tallet, døde den rasismen i undergrunnen og, plutselig var det bare KKK og nynazister som var rasister (Dette stemmer jo selvsagt ikke, men det er sånn det er allment sett). I stedet for å holde på det politiske, og synge om gamle saker, ja, men fortsatt betydningsfulle. Det er fortsatt folk som har det vondt, men sånn funker det ikke lengre. Nå er hiphoppen blitt "The easy way to make dollars".
Hiphopen var bare en måte å glemme alt på. Sugar Hill Gang skrev Rappers Delight, og storkoste seg. Det var musikk man kunne danse til, uten at de nedrigeverdiget seg selv, eller andre. Sånn var hiphoppen, enten så sang man om ting som opptok deg i hverdagen, ellers sang man om absolutt alt annet, og bare lagde dansemusikk. Om det bare hadde holdt seg slik. Et lite utdrag fra den O' så populære 50 cent sin sang "Just a lil' bit"
Damn baby all I need is a lil' bit...
A lil bit o' dis a lil bit o' dat...
Get crackin' in the club when you hear the shit..
Drop it like it's hot get to wokin that back....
Girl shake that thing yeah work that thing,
Let me see it go up and down...
Rotate that thing, I wanna touch that thing when you make it go round and round...
I step up in the club I'm like who you with
G-Unit in the house yeah that's my clique
Yeah I'm young but a nigga from the old school,
On a dance floor nigga doing old moves...
Når jeg har lyrics fra 50 cent, en såkalt hiphopper fra 21 århundret, så må jeg nesten dra frem litt eldre hiphop og. Public Enemy - Revelutionary Generation:
It's just a matter of race
Cause a black male's in their face
Step back for the new jack swing
On the platter scatter huh
We got our own thing
Just jam to let the rhyth run
Day to day America eats it's young
And defeats our women
There is a gap so wide we all can swim in
Drown in (uh get down) an get it
Got it goin' on wit it
Sister (hey) soul sister
We goin' be all right
It takes a man to take a stand
Understand it takes a
Woman to make a stronger man
(As we both get strong)
"Det er nesten som punk, bare at det er hiphop", sa en venninne av meg, da jeg introduserte henne til eldre hiphop, som jeg faktisk hører på. Og ja, det er nesten som punk. De synger om hjertesakene sine, ting de treffer hver bidige dag, ting som sårer dem, og gjør det vanskelig for dem.
Det som skjedde, jeg vet ikke helt når, men jeg vet hvor, det var (overraskende nok) i USA, så begynte hiphoperne å LEVE OPP til stereotypien de så langt hadde prøvd å unngå. Svarte folk ville heller få seg en utdannelse og bli leger, gjøre akkurat det de ville, utdanne seg, og bli det de kunne bli, etter ordene til Tupac Shakur. Folk ville utrette noe, enten de var svarte eller hvite, og de ville bevise at farge ikke hadde NOE med intelligens å gjøre.
If you say you can, or if you say you can't, either way, you're right.
Men noe skjedde. Plutselig begynte ungdom, svart ungdom, å leve opp til de stereotypene de hadde fått høre ikke stemte. Plutselig begynte de å danne gjenger, og slåss, og skyte og knivstikke osv. HVORFOR skjedde dette? Akkurat det tror jeg egentlig ikke noen kan svare på, men på grunn av dette er det faen ikke sjeldent du hører "Er det fordi jeg er farget?" uansett hva det er. Om man er redd en svart person, er man rasist.
Her kommer vi til kokepunktet. Det er rasisme om det går andre veien og. Svarte folk er rasistiske mot hvite folk hele tiden. I hvert fall ut i fra deres egne definisjoner av rasisme. Rasisme er egentlig rasehat og ikke det å ha tro på stereotypi. "Hvite folk kan jo ikke danse!" er ikke det rasistisk, om rasisme har blitt det å tro stereotypier?
Hvorfor er det ikke rasisme om svarte folk slenger dritt om svarte folk, da? Det er jo nedrigeverdigende mot seg selv og andre av samme type når de kaler hverandre nigga/nigger og så konstanterer at det er et skjellsord hvis det kommer fra en hvit kjeft. Det er IDIOTISK.
Det var hiphopen før, hva er hiphopen blitt til?
Bitch, bitch, nigga! I'm gonna slap you so hard, all ya bitches gonna feel it GOOD!
Det som skjedde et sted, var at plutslig så var det ikke sosialt akseptert blant hvite å slenge dritt om svarte lengre (Ja, jeg sier svart og hvit, men jeg er FAEN ikke rasist), og da var det plutselig ingenting å gjøre, annet enn å synge om den rasismen som skjedde uten at folk la merke til det. Og så, midt på 90-tallet, døde den rasismen i undergrunnen og, plutselig var det bare KKK og nynazister som var rasister (Dette stemmer jo selvsagt ikke, men det er sånn det er allment sett). I stedet for å holde på det politiske, og synge om gamle saker, ja, men fortsatt betydningsfulle. Det er fortsatt folk som har det vondt, men sånn funker det ikke lengre. Nå er hiphoppen blitt "The easy way to make dollars".
Hiphopen var bare en måte å glemme alt på. Sugar Hill Gang skrev Rappers Delight, og storkoste seg. Det var musikk man kunne danse til, uten at de nedrigeverdiget seg selv, eller andre. Sånn var hiphoppen, enten så sang man om ting som opptok deg i hverdagen, ellers sang man om absolutt alt annet, og bare lagde dansemusikk. Om det bare hadde holdt seg slik. Et lite utdrag fra den O' så populære 50 cent sin sang "Just a lil' bit"
Damn baby all I need is a lil' bit...
A lil bit o' dis a lil bit o' dat...
Get crackin' in the club when you hear the shit..
Drop it like it's hot get to wokin that back....
Girl shake that thing yeah work that thing,
Let me see it go up and down...
Rotate that thing, I wanna touch that thing when you make it go round and round...
I step up in the club I'm like who you with
G-Unit in the house yeah that's my clique
Yeah I'm young but a nigga from the old school,
On a dance floor nigga doing old moves...
Når jeg har lyrics fra 50 cent, en såkalt hiphopper fra 21 århundret, så må jeg nesten dra frem litt eldre hiphop og. Public Enemy - Revelutionary Generation:
It's just a matter of race
Cause a black male's in their face
Step back for the new jack swing
On the platter scatter huh
We got our own thing
Just jam to let the rhyth run
Day to day America eats it's young
And defeats our women
There is a gap so wide we all can swim in
Drown in (uh get down) an get it
Got it goin' on wit it
Sister (hey) soul sister
We goin' be all right
It takes a man to take a stand
Understand it takes a
Woman to make a stronger man
(As we both get strong)
"Det er nesten som punk, bare at det er hiphop", sa en venninne av meg, da jeg introduserte henne til eldre hiphop, som jeg faktisk hører på. Og ja, det er nesten som punk. De synger om hjertesakene sine, ting de treffer hver bidige dag, ting som sårer dem, og gjør det vanskelig for dem.
Det som skjedde, jeg vet ikke helt når, men jeg vet hvor, det var (overraskende nok) i USA, så begynte hiphoperne å LEVE OPP til stereotypien de så langt hadde prøvd å unngå. Svarte folk ville heller få seg en utdannelse og bli leger, gjøre akkurat det de ville, utdanne seg, og bli det de kunne bli, etter ordene til Tupac Shakur. Folk ville utrette noe, enten de var svarte eller hvite, og de ville bevise at farge ikke hadde NOE med intelligens å gjøre.
If you say you can, or if you say you can't, either way, you're right.
Men noe skjedde. Plutselig begynte ungdom, svart ungdom, å leve opp til de stereotypene de hadde fått høre ikke stemte. Plutselig begynte de å danne gjenger, og slåss, og skyte og knivstikke osv. HVORFOR skjedde dette? Akkurat det tror jeg egentlig ikke noen kan svare på, men på grunn av dette er det faen ikke sjeldent du hører "Er det fordi jeg er farget?" uansett hva det er. Om man er redd en svart person, er man rasist.
Her kommer vi til kokepunktet. Det er rasisme om det går andre veien og. Svarte folk er rasistiske mot hvite folk hele tiden. I hvert fall ut i fra deres egne definisjoner av rasisme. Rasisme er egentlig rasehat og ikke det å ha tro på stereotypi. "Hvite folk kan jo ikke danse!" er ikke det rasistisk, om rasisme har blitt det å tro stereotypier?
Hvorfor er det ikke rasisme om svarte folk slenger dritt om svarte folk, da? Det er jo nedrigeverdigende mot seg selv og andre av samme type når de kaler hverandre nigga/nigger og så konstanterer at det er et skjellsord hvis det kommer fra en hvit kjeft. Det er IDIOTISK.
mandag 26. mars 2007
Cards and Cigarillos
Dagen i dag begynte noe jævlig, med en totalangst for matteklassen min, endte jeg opp med å sovne på en sofa i aulaen, og da jeg våknet var det plutselig masse folk der, noe som friket meg totalt ut. Jeg lot som jeg sov til klokken var halv tre og de begynte å gå. Tenkte at nå kunne det ikke bli verre, så jeg fikk bare komme meg på jobb og hjem.
Gikk og hentet Veronica, to timer pass mens mamma Vigdis er på universitetet. Møtte på bestevennen min, og fant ut at han skulle på date med en annen gutt. Selvfølgelig måtte jeg møte ham. Lar ikke bestekompisen min gå ut med noen han har møtt over nettet uten at han har med seg noe. Det kunne vært en femtiåring med hotellrom. :\
Gutten var grei, vi var på vei tilbake til bystasjonen for å snylte nett og surfe, da bestevenn og daten hans kommer tilbake, og sier de skal på Logehaven. De skulle drikke te, så jeg fikk instant lyst på koffein, en lyst jeg hadde undertrykt i hele i dag. JEg sa at vi joinet dem til Logen, om de ikke hadde noe i mot det, jeg ville ha kaffe. De nølte litt, jeg tok hintet, og stakk på inside (hard rock cafè) i stedet. Billig kaffe, og god er den og. Der møtte jeg Daniel Kakemann, som jeg ikke har sett på en god stund, Hanne og Susanne. Alle har jeg ikke sett på relativt lenge.
Satt og snakket dritt og delte kaffen min med en åtteåring (Tipper mamma Vigdis var happy med å få Veronica VELDIG våken hjem igjen! Nåja, hun klagde ikke enda jeg sa hun hadde snyltet kaffe av meg). Dagen min begynte plutselig å se mye lysere ut. Meg og Cathrine reiste hjem til pappa, jeg kranglet med mamma i går, og hun kranglet med sin far, så vi reiste likesågodt ut til min pappa. Pappa hentet oss på busstoppet, siden vi hadde kjørt ett stopp for langt (haha, bra gjort å halvsove når du er den eneste som vet hvor dere skal, Eplefe).
Vi spiste middag, gikk ut med hundene, og satt og sløvet en stund. Jeg leste videre på The Unloved, Cathrine satt på pc'en, og pappa så på TV. Så foreslo Cathrine at vi skulle spille kort. Tenkte med meg selv at det sikkert kom til å bli en kort runde vri åtter før alle bare dreit i det og gikk tilbake til det vi gjorde, men jeg sa ja. Nå har vi spilt amerikaner, drukket cola og øl, spist sjokolade og røykt sigaretter og CIGARILLOS i tre timer. Spilte litt spardame på slutten og.
Jeg har drukket akkurat nok til å nå en euforisk status, ingenting kan dra meg ned nå. Med mindre jeg blir edru før jeg sovner, noe som er lite sannsynlig, da jeg er stuptrøtt allerede. Nå når jeg er sånn kan jeg faktisk tenke meg litt om hva som har foregått ihodet mitt de siste dagene. Har faktisk fått sortert ut det meste og, eneste som gjenstår som stort problem nå er at Torbjørn er bortevekke. Men det er bare 6 dager til jeg får ligge i armene hans igjen.
En ting er ganske så sikkert etter i kveld. Jeg er fortsatt verdens mest gigantiske pappadalt. Uansett hvor lenge han og mamma er skilt, og uansett hvor sur jeg er på ham pga. ting som har skjedd i fortiden, er jeg fortsatt den femåringen som ville til pappa hele tiden, fordi fanget hans var best, og ledig. (Begge brødrene er mammadalter.)
Jeg får faktisk tenkt igjennom ting, og jeg tror kanskje jeg har kommet så langt som det kreves, for å gi meg den siste dytten til målet, der det står "frisk nok", og kan klare meg igjennom hverdagen uten å hate meg selv.
Om jeg så ikke er den peneste, så er jeg faktisk et godt menneske. og det er det på tide jeg lærer meg å sette pris på. Mye man kan finne ut etter noen timer kortspill med folk som står deg nær.
Dagens sitat:
Pappa: "Her, Rebecca, ta deg en røyk og en øl"
Meg: "Eh, røyk er greit, men jeg har skole i morgen"
Pappa: "So? Tror rusen har gitt seg til da gitt. Er grenser for hvor lenge jeg gidder spille kort"
Bah. Jeg er så glad akkurat nå. Om bare alle kvelder var som dette. Dere er perfekte, alle som en, nettopp fordi dere har de små feilene som dere har. Nyt den tanken, og gå ut og spis is, det begynner å bli varmt. Carpe diem et noctem, mine venner. Det er VÅR!
Gikk og hentet Veronica, to timer pass mens mamma Vigdis er på universitetet. Møtte på bestevennen min, og fant ut at han skulle på date med en annen gutt. Selvfølgelig måtte jeg møte ham. Lar ikke bestekompisen min gå ut med noen han har møtt over nettet uten at han har med seg noe. Det kunne vært en femtiåring med hotellrom. :\
Gutten var grei, vi var på vei tilbake til bystasjonen for å snylte nett og surfe, da bestevenn og daten hans kommer tilbake, og sier de skal på Logehaven. De skulle drikke te, så jeg fikk instant lyst på koffein, en lyst jeg hadde undertrykt i hele i dag. JEg sa at vi joinet dem til Logen, om de ikke hadde noe i mot det, jeg ville ha kaffe. De nølte litt, jeg tok hintet, og stakk på inside (hard rock cafè) i stedet. Billig kaffe, og god er den og. Der møtte jeg Daniel Kakemann, som jeg ikke har sett på en god stund, Hanne og Susanne. Alle har jeg ikke sett på relativt lenge.
Satt og snakket dritt og delte kaffen min med en åtteåring (Tipper mamma Vigdis var happy med å få Veronica VELDIG våken hjem igjen! Nåja, hun klagde ikke enda jeg sa hun hadde snyltet kaffe av meg). Dagen min begynte plutselig å se mye lysere ut. Meg og Cathrine reiste hjem til pappa, jeg kranglet med mamma i går, og hun kranglet med sin far, så vi reiste likesågodt ut til min pappa. Pappa hentet oss på busstoppet, siden vi hadde kjørt ett stopp for langt (haha, bra gjort å halvsove når du er den eneste som vet hvor dere skal, Eplefe).
Vi spiste middag, gikk ut med hundene, og satt og sløvet en stund. Jeg leste videre på The Unloved, Cathrine satt på pc'en, og pappa så på TV. Så foreslo Cathrine at vi skulle spille kort. Tenkte med meg selv at det sikkert kom til å bli en kort runde vri åtter før alle bare dreit i det og gikk tilbake til det vi gjorde, men jeg sa ja. Nå har vi spilt amerikaner, drukket cola og øl, spist sjokolade og røykt sigaretter og CIGARILLOS i tre timer. Spilte litt spardame på slutten og.
Jeg har drukket akkurat nok til å nå en euforisk status, ingenting kan dra meg ned nå. Med mindre jeg blir edru før jeg sovner, noe som er lite sannsynlig, da jeg er stuptrøtt allerede. Nå når jeg er sånn kan jeg faktisk tenke meg litt om hva som har foregått ihodet mitt de siste dagene. Har faktisk fått sortert ut det meste og, eneste som gjenstår som stort problem nå er at Torbjørn er bortevekke. Men det er bare 6 dager til jeg får ligge i armene hans igjen.
En ting er ganske så sikkert etter i kveld. Jeg er fortsatt verdens mest gigantiske pappadalt. Uansett hvor lenge han og mamma er skilt, og uansett hvor sur jeg er på ham pga. ting som har skjedd i fortiden, er jeg fortsatt den femåringen som ville til pappa hele tiden, fordi fanget hans var best, og ledig. (Begge brødrene er mammadalter.)
Jeg får faktisk tenkt igjennom ting, og jeg tror kanskje jeg har kommet så langt som det kreves, for å gi meg den siste dytten til målet, der det står "frisk nok", og kan klare meg igjennom hverdagen uten å hate meg selv.
Om jeg så ikke er den peneste, så er jeg faktisk et godt menneske. og det er det på tide jeg lærer meg å sette pris på. Mye man kan finne ut etter noen timer kortspill med folk som står deg nær.
Dagens sitat:
Pappa: "Her, Rebecca, ta deg en røyk og en øl"
Meg: "Eh, røyk er greit, men jeg har skole i morgen"
Pappa: "So? Tror rusen har gitt seg til da gitt. Er grenser for hvor lenge jeg gidder spille kort"
Bah. Jeg er så glad akkurat nå. Om bare alle kvelder var som dette. Dere er perfekte, alle som en, nettopp fordi dere har de små feilene som dere har. Nyt den tanken, og gå ut og spis is, det begynner å bli varmt. Carpe diem et noctem, mine venner. Det er VÅR!
Abonner på:
Innlegg (Atom)