Snåsamannen kjører Nissan.
Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ble litt overrasket av å se at Snåsamannen i en reklame. Han fikk visstnok ikke betalt, men stilte opp for «en god venn». Allikevel synes jeg det er trist at en mann som tidligere påsto at han ikke ville fremstilles i media lengre fordi han var sliten og følte at «arbeidet» hans ble korruptert av alt mediaoppstyret stå ved siden av en bil og fortelle hvor flott den er.
Dette føyer seg inn i en lang rekke av løgner som blir servert av såkalte healere. Medisinprofessor Tor K. Larsen sa forøvrig at hans [Snåsamannens] motvilje til å la seg teste fortalte at han selv var klar over at det han gjorde var humbug av dimensjoner, hvorpå Snåsamannen (og resten av alternativmessen) påsto at det var fordi at evnene deres ikke ville fungere om de lot seg teste. Eller, snarere at evnene ikke lot seg teste.
Javel?
Her har du evnen til å kurere etthvert menneske for det aller meste, men det går altså ikke an å teste disse evnene på noen vitenskapelig måte? Er dette litt som når kristne påstår at vi ikke tror på Gud fordi vi nekter å se faktaene? Eller er det en ny «dere er ikke i stand til å forstå høyere makter, så dere påstår at verden oppsto ved tilfeldigheter i stedet for!»? Med kilder som Turn to Allah, Evig Liv, Truth.no [kreasjonistpropaganda], tøysete artikler om babels tårn og Noahs ark og så videre lurer jeg på hvem det er som egentlig har manglende evne til å se faktaene.
Hvilket strengt tatt bringer meg (om enn noe brått) videre til neste emne for dette blogginnlegget.
Religion.
-tankefrihet, eller tankefengsel?
I det siste har jeg diskutert (ganske heftig) med folk med forskjellig åndelig tilhørighet, både kristne, muslimer, andre ateister, agnostikere, panteister, buddhister, ja, dere skjønner tegningen. Jeg har - med vitende og vilje - oppsøkt disse menneskene, og dermed utsatt med for tirader med elendig argumentasjon (selv fra ateistene), og prøvd å forstå denne hangen til å tro på noe overnaturlig. Spesielt med kristne har jeg funnet ut at det i stor grad bunner i dødsangst (kommer tilbake til dette senere).
Enkelte (religiøse, stort sett, og folk som på død og liv skal være så politisk korrekte at de ikke tør å tro på seg selv en gang) vil påstå at religion er tankefrihet, at man skal ha lov til å tenke og tro akkurat hva man vil. Jeg er forsåvidt enig, men er sjokkert over at folk ikke ser at det er akkurat dette religion forhindrer. De fleste religioner forteller deg hva som er rett og galt, overkjører alt som kan kalles selvfølelse og respekt for individet (som, av en eller annen merkelig grunn, allikevel er veldig viktig for religiøse). Homofili er galt, blir man voldtatt og ingen hører deg skrike skal du steines, folk som ikke deler din religion skal drepes/steines/skades/tvangsomvendes (stryk det som ikke passer), du skal be, du skal delta på diverse arrangementer din tro sier er riktig (kirke, synagoge, moské, danse naken i skogen etc.).
Fremmer det på noen måte fri tanke og selvrespekt å si at om du blir kjent med din egen kropp (ie. masturbering) vil sende deg til en brennende avgrunn og skille deg fra noe du elsker så høyt som guden din i evig tid? Evig tid er ganske lenge for et runk.
Nå er det sikkert mange som tenker "åh, men dette er jo ting som man har gått vekk fra i senere tid!". Da spør jeg: Hvorfor? Hvorfor er det fremdeles noen som fornekter vitenskap, og den som ikke kan fornektes prøver de desperat å tilpasse bibelsitater (som istiden. Det sitatet i bibelen alle sender som visstnok skal beskrive istiden beskriver vinteren, folkens), men som synes det er helt greit at vi ignorerer at voldtektsofre er skyldige i hor? Hvorfor? Hvorfor synes de/dere at det er greit å overse noen av deres guds ord, men ikke resten av dem? Hvorfor ikke avskrive deres hellige bøker som noe forhistorisk som skulle hjelpe til å holde et kaotisk samfunn i tøylene?
Og dette med modernisering av religion er heller ikke noe kristne kom på på egenhånd, om dere innbiller dere det. Det ble påtvunget etterhvert som sekulære samfunn ble mer vanlige (vel, sekulære og sekulære. Kirken var i hvert fall ikke eneste autoritet lengre). Moderniseringen gjelder forøvrig stort sett kun for kristne, det er andre trossamfunn som ikke bare nekter å modernisere seg, de vil presse sine middelalderske syn på andre land, der de faktisk er innvandrere. Henviser til min kjæres blogg, for vi er såpass enig i det meste at det blir teit om jeg bare skal gjenta alt det han skrev her.
Insh'Allah. Det står faktisk i koranen at de skal spre sin religion til resten av verden, koste hva det koste vil, for de skal forene alle land under den rette tro, og her kommer vi til et ganske kraftig skille på veien. Kan virkelig religion påstås å være trosfrihet og tankefrihet når de aller fleste teistiske religioner hevder å være den rette tro, og ønsker å misjonere den - koste hva det koste vil - til andre? Selv her i Norge feirer vi Olsok, til minne om Olav den hellige, som kristnet Norge med sverd. Really? Jihad?
Jeg beklager for et fryktelig krasst innlegg, og håper dere tilgir meg siden jeg gir dere et søtt bilde.
